Med tanke på snakk omkring selen nivået i Rawfor er det tatt analyser i forbindelse med dette. Rawfor Norge har også vært i kontakt med Mattilsynet for å forsikre seg om at alt er i orden med produktene deres.

• Tallene fra analysene på selen er fra 0,19 mg/kg til 0,45 mg/kg. Høyeste nivåene er i storfe&kylling og valp, og laveste nivåene er i ren kylling.
• Øvre grense i følge Mattilsynet er 0,50mg/kg
• Toksiske nivåer er dokumentert fra 5 mg/kg, altså 10 ganger så mye som øvre grenseverdi.
• Rawfôr har 0,16 mg/kg tilsatt selen, som i eksempelvis Kylling&Storfe vil utgjøre 72 µg per 1000 kcal ME, hvor den anbefalte tilstrekkelige grenseverdien for hund er 87,5 µg per 1000 kcal ME.

Næringsstoffene selen har mange egenskaper i kroppen, men fungerer også hovedsakelig som antioksidanter. Selen er et essensielt sporelement som inngår i enzymet glutation peroksidase, som beskytter cellene mot frie radikaler og oksidativt stress. Selen er et av næringsstoffene i kroppen som jobber for å beskytte kroppen mot oksidativt stress.

Hundens behov for Selen styres derfor av flere faktorer som; livsstadium, aktivitetsnivå, kosthold og egen metabolisme.

FEDIAF (European Pet Food Industry Federation) skriver dette i sine retningslinjer:

“Selenium (Adult dogs) There are no data available about the exact requirements for selenium of adult dogs. However, according to experts the availability of and requirement for selenium in dogs are similar to those in the cat. Therefore, the recommended allowance for cats is used for dogs until more information becomes available”. I AAFCO sin næringsprofil står dette: “Both the 2006 NRC (National Research Counsil) and the 2005 Mineral Tolerance of Animals state no data are available upon which to establish a SUL (safe upper limit) or tolerance for selenium in diets for dogs. Both NRC publications cite the fifth edition of Trace Elements in Human and Animal Nutrition published in 1986 for information indicating a dietary concentration of 5 mg/kg DM resulted in toxicity in dogs. The 2007 CNES acknowledges the NRC has indicated in the years since the publication of the first edition of Mineral Tolerance of Domestic Animals set a tolerance of 2.0 mg of selenium per kg DM for all species in 1980 that the value has been challenged as an underestimate of the true tolerance for several species, and that during 1980 to 2005 greater tolerances for selenium have been established for 13 some species. Although the true tolerance for dogs may be greater than 2, but less than 5, mg selenium/kg DM, the 2007 CNES believes it to be prudent to retain the maximum concentration for selenium at 2.0 mg/kg DM until such time as empirical data permit a greater and more definitive maximum to be established”.

Vitamin E har mange egenskaper i kroppen, men fungerer også hovedsakelig som antioksidant.

Vitamin E er et fettløselig vitamin som beskytter cellemembraner mot oksidativ skade ved å nøytralisere frie radikaler. Dette næringsstoffet jobber sammen for å beskytte kroppen mot oksidativt stress og hundens behov for vitamin E styres derfor av flere faktorer som; livsstadium, aktivitetsnivå, kosthold og egen metabolisme.

Eksempelvis vil et økt innhold av umettede fettsyrer i kosten øke behovet for vitamin E – som direkte vil beskytte de umettede fettsyrene mot oksidativ skade og harskning av fett. Vitamin E er rapportert å ha en relativt lav toksisitet hos både mennesker og dyr, og det er derfor heller ikke oppgitt noen «safe upper limit» for dette næringsstoffet i retningslinjene for hund. Når man derimot har sett på veldig høye nivåer (≥5000 IU/dag), nivåer som er nesten 40x den tilsatte mengden av vitamin E i Rawfôr, har det vist å kunne påvirke andre fettløselige vitaminer og deres metabolisme.

Det er helt normalt. Det er mange ting som kan avgjøre utseende, om vi bruker ferske eller fryste råvarer (vanninnhold), hvor raskt burgerne blir fryst inn og hvor i kassene de ligger (i forhold til fordampere i fryseren), altså hvor mye luft de blir utsatt for (oksidering). Valpeburgeren beholder også mye fett fra svin, som vil få en hvit/gråere farge etter kort tid.
Det er altså ikke unormalt at fargen varierer fra batch til batch, eller fra eske til eske.